En beregningsperiode over 50 år
Beregningene er utført i henhold til veiledningen til kravet i Byggeteknisk forskrift (TEK17) og hensyntar utslipp fra produksjon av byggevarene (fra råvareuttak til produksjon på fabrikken), transport av byggevarene fra fabrikken til byggeplassen, utslipp fra kapp og svinn på byggeplassen, og utslipp fra vedlikehold og utskifting av byggevarer over en 50 år beregningsperiode. Der det lar seg gjøre, prøver vi å beregne så nøye som mulig ved å bruke såkalte «produktspesifikke EPDer» eller «miljødeklarasjoner». En EPD er et standardisert og tredjepartsverifisert dokument som opplyser om diverse miljøpåvirkninger som følge av produksjonen av en viss byggevare.
Ulike typer klimagasser
Forskning viser at klimagasser påvirker klimaet og forsterker klimaendringer. Det finnes mange forskjellige klimagasser, eksempelvis metan, karbondioksid og lystgass. Klimagassene har forskjellige globale oppvarmingspotensialer og derfor brukes det en samlebetegnelse kalt karbondioksid ekvivalenter («CO2e») for å beregne den samlede klimaeffekten av en viss aktivitet.
Sammenligning
Antall tonn CO2e og antall kilogram CO2e pr kvadrat BTA (bruttoareal) pr år («kg CO2e/m2/år»), er to parametere som kan brukes for å forstå klimaeffekten av bygging av et bygg. Slike parametere gjør det mulig å sammenligne bygg**, og begge disse to er tilgjengelige for alle våre kataloghus. Se en samlet oversikt over statistikken her:
Når reduksjon av eget klimafotavtrykk er det viktigste
Antall tonn CO2e er et absolutt tall som viser hvor mye klimagass som slippes ut totalt, og kan brukes som et beslutningsgrunnlag dersom reduksjon av eget klimafotavtrykk er det viktigste, men selvfølgelig må man ta hensyn til, f. eks arealbehovet. Derimot er det flere faktorer som slår inn når man skal bygge et hus, og da er kg CO2e/m2/år et relativt tall som er nyttig for å forstå når man skal sammenligne ulike husmodeller i samme kategori.
Klimagrep som kan tas
Vi jobber aktivt med å redusere klimafotavtrykket til våre kataloghus og vil gjerne hjelpe deg med å redusere klimafotavtrykket til ditt hus etter dine ønsker. Vår erfaring med klimagassregnskap viser at man kan redusere klimafotavtrykket ved å ta noen enkle grep, eksempelvis:
- Bruk av lavkarbon betong
- Bygging på pilarer i stedet for plate på mark, der det lar seg gjøre
- Bygging i høyden oppover og nyttiggjør det bebygd arealet dersom det skal støpes plate på mark
- Bruk av tre-aluramme vinduer med lengre levetid istedenfor treramme vinduer
- Reduksjon av vindusareal der det lar seg gjøre
- Bruk av fast karm vinduer istedenfor toppsving vinduer
- Bruk av produkstspesifikke EPDer for å finne de byggevarene med det laveste dokumenterte klimafotavtrykket
- Minimering av transport fra fabrikken til byggeplasssen
* Forklaring CO2e:
Statistikk over klimagassutslipp og mål for utslippsreduksjoner omfatter i tillegg til karbondioksid (CO2) som regel også gasser som metan (CH4), lystgass (N2O) og fluorgasser (HFK, PFK og SF6). Alle disse gassene bidrar til klimaendringer, men har svært forskjellig oppvarmingseffekt og levetid i atmosfæren. For å kunne sammenligne dem, regnes de om til CO2-verdier. Mengdene kalles CO2-ekvivalenter (CO2e). Alle utslipp kan da sammenlignes direkte fordi de får samme enhet.
(www.snl.no 12.06.23)
** Det er en del antagelser som må tas når det beregnes ut klimagassutslipp til et bygg selv om standarder for beregning av klimagassutslipp (f. eks NS3720 som TEK17 er basert på) er prinsippgivende når det gjelder beregningsmetoden. Transportavstander, generiske utslippsfaktorer og antatt levetid til den enkelte byggevare er noen eksempler på slike antagelser som påvirker det endelige klimatallet. Det kan derfor være utfordrende å sammenligne klimatall fra forskjellige bygg og kilder. Likevel anvender vi de samme antagelsene for alle våre kataloghus og benytter et verktøy som har vist seg å være mest konservativt når det gjelder disse antagelsene.