Fra slitent småbruk til herskapelig drømmehjem

Alt virker skummelt i starten. Men når du kommer i flytsonen og har et godt snekkerlag i ryggen, er det ikke så vanskelig.

Det er forståelig at det hele virket litt overveldende. Ida Langdalen Kristiansen var nemlig bare 21 år gammel og bodde og studerte i Oslo da hun og samboeren Andreas Hanssveen bestemte seg for å kjøpe et falleferdig småbruk på Rudshøgda.
- Tomta er magisk, men på den sto et riveferdig hus og en salrygget låve, ler Kristiansen.

- Hadde behov for noen som kunne holde oss i handa

Den blide brumunddølen forteller videre at hun og samboeren – som er fra Næroset – ønsket seg hjemover. Dessuten så de mange fordeler ved nettopp denne tomten: - Den er omkranset av vakker natur og ligger litt for seg selv, samtidig som at det er en E6-nedkjørsel kun to minutter unna og det tar et lite femminutt å komme seg til Brumunddal sentrum. - Alt er veldig rolig og nært, oppsummerer Kristiansen.

At huset skulle rives – noe det driftige paret for øvrig fikset selv på én helg – og at det skulle bygges nytt, var altså bestemt lenge før kjøpskontrakten ble signert. Paret fikk også tegnet et hus, sammen med en arkitekt. Men det skulle vise seg å være vanskelig å finne et snekkerlag som kunne gjøre tegningene om til deres fremtidige hjem. - Dessuten fant vi ut at vi trengte noen som kunne holde oss i handa, smiler Kristiansen. Men hvilken husleverandør som skulle få holde dem i handa, var de usikre på. Kristiansen og samboeren gjorde grundige undersøkelser. - Andreas er ganske systematisk. Han brukte mye tid på å Google ulike husleverandører og husmodeller. Vi landet til slutt på tre hus fra tre ulike leverandører.

Tett samarbeid med snekkerlaget

Til slutt bestemte paret seg altså for at det var Arv fra Norgeshus som skulle reise seg på den 42 mål store tomten deres. - Norgeshus var veldig tydelige på hva som inngikk og ikke i prisen. Det var ingen tvil om hvem som skulle gjøre hva, og hva som var forventet av begge parter. Dessuten var Arv det fineste huset av de tre modellene vi vurderte, svarer Kristiansen på spørsmål om hvorfor de valgte som de gjorde.
Samboerparet valgte å gjøre deler av arbeidet selv. Sammen med snekkerlaget utarbeidet de en detaljert plan for hvem som skulle gjøre hva og når det skulle gjøres. Rydding og klargjøring av tomt tok de ansvar for selv.
- Store deler av fødselspermisjonen med vår yngste datter, Ovidia som nå er to år, ble tilbragt på tomta. Med henne i bæresjal bar jeg plank, sorterte avfall og ryddet tomt. Hun ble en skikkelig «byggebaby», ler Kristiansen.

Norgeshus var veldig tydelige på hva som inngikk og ikke i prisen. Det var ingen tvil om hvem som skulle gjøre hva

Forutså budsjettsprekken

- Neste etappe var grunnarbeider. Dette var også den eneste fasen som bød på noen utfordringer og en budsjettsprekk. Det var regnet inn for lite fyllmasse i budsjettet, noe jeg faktisk stusset litt på allerede i planleggingsfasen. I og med at vi og Norgeshus hadde ulik formening om hvor mye masse det var behov for, ble vi enige om en fastpris som var litt høyere enn det opprinnelige estimatet på grunnarbeidene, forklarer Kristiansen. Hun avslører videre at det faktisk ble behov for en del ekstra masse og sier at hun derfor er glad for at de ble enige om en fastpris.
- Norgeshus løste denne saken på best mulig vis og vi synes det var veldig greit at vi kunne bli enige om en fastpris begge parter var komfortable med. Dessuten ble det jo i praksis slik at vi og Norgeshus «delte» på budsjettsprekken, konkluderer Kristiansen med glimt i øyet.

Etter mye slit og lange, svette timer på tomta, var det endelig tid for å få på plass grunnmuren. Huset skulle plasseres helt ut på pynten på tomta. Herfra gikk det slag i slag. Selve byggeprosessen startet i september 2019 og det gikk radig frem til innflyttinga i mai 2020.

Sjonglerte husbygging, jobb og småbarnsliv

Også i byggeperioden la det spreke paret ned mange arbeidstimer. Siden de kjøpte tomten i 2011, hadde paret ved byggestart rukket å bli til en familie på fire. Sammen med døtrene Otilie (6) og Ovidia (2) bodde paret på denne tiden i en leid bolig i Brumunddal. - Det var en hektisk tid. I tillegg til våre vanlige jobber, arbeidet vi skift på byggeplassen. En av oss dro rett fra jobb til tomta. Når barna var lagt, var det vaktskifte. Kristiansen mimrer tilbake til en krevende, men fin tid og understreker at de fikk mye hjelp underveis.

I tillegg til våre vanlige jobber, arbeidet vi skift på byggeplassen. En av oss dro rett fra jobb til tomta. Når barna var lagt, var det vaktskifte.

- Det ble et familieprosjekt. Foreldrene våre bidro med både barnepass og arbeidskraft, og i helgene tok vi med ungene på byggeplassen. De elsket det! Dessuten lærte de mye, påpeker tobarnsmoren.
Og det var mye å henge fingrene i. De kommende huseierne malte, tapetserte og la gulv. Underveis kunne paret glede seg, og puste lettet ut: alt ble akkurat så fint som de hadde sett for seg at det skulle bli. De hadde nemlig brukt mye tid på materialvalg og endret på planløsningen i forhold til Norgeshus sine tegninger. 

- Vi fjernet de innvendige bodene og lagde rom til stort vaskerom i gangen. Huset ble også speilvendt, av hensyn til lysforholdene på tomta. I hallen og på badet valgte vi store, grå fliser. I tillegg har vi laget et romslig dusjrom på badet med sorte, små fliser. Vi var veldig spente på sluttresultatet, men vi er superfornøyde, konkluderer Kristiansen.

Lenge etter midnatt – bare noen timer før de skulle ha megler på besøk for å få en verdivurdering av det nye huset sitt, ble kjøkkenet ferdigmontert. Paret valgte nemlig å ta seg av kjøp og montering av kjøkken selv.
- Akkurat det kjøkkenet vi ønsket oss, fant vi på Ikea. Heldigvis var det ingen problemer å få trukket denne delen ut av budsjettet. Vi er veldig fornøyde med husets hjerte. Her er det masse god benkeplass, ingen overskap og store vinduskarmer med plass til urter, beskriver Kristiansen entusiastisk.

Veien fra kjøpere av et riveferdig hus til eiere av sitt splitter nye drømmehus har altså vært fylt med både svette og slit, men virker å ha vært fri for de store humpene. På spørsmål om det er noe de angrer på, svarer Kristiansen kontant:
Vi har faktisk diskutert det, men nei. Huset er effektivt med god planløsning og mange praktiske løsninger.

Dette er et livsprosjekt

Etter en liten tenkepause sier Kristiansen at de nok skulle ønske de hadde budsjettert inn penger til å fikse uteområdet i boliglånet. For den driftige familien har mange tanker om hvordan den store tomta skal utnyttes.
- Svømmebasseng har jeg et mål om å få til. Samboeren mener vi må prioritere å fikse låven først da, sier Kristiansen med et lurt smil.

Planene er mange. Blant annet skal det bygges både hønsehus og hinderløype på det idylliske småbruket i løpet av sommeren. Familien, som kaller dette et livsprosjekt, ser heller ikke bort ifra at de med årene kanskje også må bygge enda et hus.
- Otilie er allerede fast bestemt på at hun skal fortsette å bo her når hun blir voksen. Da må vi kanskje bygge en kårbolig, avslutter den fornøyde boligeieren.